Voss Rotaryklubb
Plasser innhold her
Voss Rotaryklubb
MINNER FRA MILORG 1944-45
Det begynner å bli få igjen som opplevde 5 års okkupasjon fra 1940-45. La oss gå litt tilbake å se på hva vi opplevde i de årene. Jeg fylte 15 år 16.april 1940 og 20 år i 1945.
Norske politikere og militære må ta ansvaret for at vi var så dårlig forberedt i 1940. Vi ble tatt på sengen. Hvis vi hadde mobilisert 14 dager før tyskerne kom, ville historieboken sett annerledes ut. Etter krigen var avsluttet ble det diskutert om det burde reises krigsrett sak.
Min historie er ingen heltehistorie. Det er skrevet en rekke bøker om enkelt personer og små grupper som gjorde en fantastisk innsats mot okkupantene. På mange måter ble de forbilder for mange til å bli med på aktiv innsats for å ta landet tilbake. Det er skrevet en rekke bøker om deres innsats. Jeg tenker på personer og grupper som tungtvann-gruppen, Gregers Gram, Max Manus og mange andre.
Med motstandsbevegelsen startet også et annet prosjekt som utviklet seg til å engasjere mange av oss. Opplæringen til å bli geriljasoldat i MIL.ORG Ordet gerilja ble aldri nevnt. Men det var det vi trente på. Vi lærte å utnytte geriljasoldatens fordeler og sterke sider. Rekrutteringen til Mil.ORG foregikk på grunnplanet. Hver enkelt ble vurdert av en som kjente deg og stolte på deg. Milorg akselererte meget sterkt i 1944 og 45. Dette foregikk over hele landet.
Min historie handler om disse 50.000 til 100.000 nordmenn som trente i MIL ORG for å skape et fritt Norge. Jeg tror at ingen vet hvor mange som aktivt deltok. Risikoen gjorde at det ikke ble satt opp navnelister. Men det var mange som opplevde det samme som meg og vil kjenne seg igjen i denne beretningen
SAMHOLD UNDER KRIGEN.
Det å ikke være herre i sitt eget land setter så dype spor at jeg tror folk som ikke har opplevd det knapt skjønner hva jeg mener. I Norge skapte det et enestående samhold. Jeg tror det var ca. 4-5% av befolkningen som støttet tyskerne. Resten samlet seg sterkt imot. Motstands bevegelsen hadde derfor nesten alle med seg i arbeidet for igjen å få et fritt Norge. Hvis vi sammenlikner dagens politiske liv med den felles målsetning vi opplevde under krigen, virker dagens politikk som en kamp om bagateller.
De tyske soldatene oppførte seg disiplinert. Men det var Gestapo, SS og en del norske nazister og angivere som bygget opp hatet mot den tyske okkupasjonen. Motstandskraften vokste gradvis i styrke og omfang, år etter år.
Nazistene forsøkte å politisere idretten. Dermed ble det idretts-streik. Alle klubbene fulgte opp og gikk under bakken.
Det samme skjedde med kino programmene. Programmene ble fylt av propaganda. Dermed sluttet folk å gå på kino.
Det ble utviklet måter til å understreke vår motstand og samhold. Røde toppluer var en av dem. Barn var i høyeste grad med. På skidager begynte da nazister i uniform å samle toppluene inn.
Binders var det neste. Alle gikk med binders i hals eller jakkekraven. Binders var jo et godt symbol på samhold. Vi kan smile av røde toppluer og binders. Min de var symboler på en felles målsetning og var dermed viktige.
Dagspressen ble satt under full kontroll. Radioen ble forbudt og forlangt innlevert. Krigsnyheter ble fullstendig kontrollert.
Som svar begynte det å komme ut stensilerte, illegale aviser.
Denne gikk sin gang. Jeg gikk på Ullern Skole. En nazist ble satt inn som ny rektor. Han fikk tilnavnet Gompen. Under en flyalarm var hele skolen samlet i en stor matsal i kjelleren. Da begynte 300 elever, alle sammen å rope; NED MED GOMPEN. Det runget gjennom hele skoleanlegget. Skolen ble stengt i en måned etter den demonstrasjonen.
Etter artium i 1943 begynte jeg på studentfag linjen på Oslo Handelsgymnasium. Midt under eksamen våren 1944 gikk nazistene inn på universitet og tvangssendte studentene på arbeidsleir. Rektor Foss, far til en i mine beste venner. ville ikke at det samme skulle skje på Handelsgym . Han avsluttet skoleåret og sendte oss hjem med standpunkt karakterer i halvparten av fagene.
Familien hadde det økonomisk meget trangt. Far startet i 1939 sin egen virksomhet som tekstilimport agent. Med krigen ble all import virksomhet stanset. Det var derfor på høy tid at min bror Henrik og jeg begynte å greie oss selv. Det var viktig at vi kom oss ut av Oslo.
En valgmulighet var å dra til Sverige. To av mine beste venner dro dit og sluttet seg til den norske millitære enheten som ble bygget opp i Sverige. I maidagene 1945 kom de tilbake som en godt utdannet militær enhet på ca. 5000 mann.
Jeg hadde flere ganger vært på gården til Jørgen Hansson, på Stensborg på Fluberg i nordenden av Randsfjorden og hjulpet til med høy og potentopptaking. Jeg kontaktet Jørgen og spurte om han kunne ha bruk for en gårdsgutt til. Svaret ble ja.
Gårdsarbeidet var kjekt ute arbeid. De hadde 3 hester som jeg mer eller mindre fikk ansvaret for. Jeg synes jeg lærte en masse. En av de verdifulle tingene jeg lærte en del om var å samarbeide med en hest, både på jordet og i skauen. Jeg minnes ennå med glede den gode humringen jeg fikk når jeg kom klokken 5:30 for å gi de mat. Etter stallstellet hadde jeg en time til å spise frokost før arbeidsdagen begynte klokken 7. Brødrasjonen pr dag hjemme i Oslo var 4 stykker brød. Det var fantastisk å kunne få så mye hjembakt brød og melk som jeg ville.
En ettermiddag spurte Jørgen meg om jeg ville være med i MIL.ORG. Hvis du er interessert, kom ned i potetkjelleren klokken 7 i kveld. Der traff jeg 8 andre. Dagens trening var å ta fra hverandre en maskin pistol, Stengun, og sette den sammen igjen på 30 sekunder. Når vi greide det forsøkte vi å gjøre det samme i mørket. Etter noen uker i tjeneste fikk jeg vite at Jørgen var forsyningssjef og den andre gårdsgutten Lars Dunker var våpensjef i Nordre Land, vårt område.
Jeg tror mange kom inn i Mil.ORG på samme måte som jeg. Forutsetningen var at en kunne holde kjeft og var til å stole på.
MIL.ORG hadde om våren fått et fly dropp nordøst for Odnes, nær Landåsen. Dette droppet ble senere flyttet ned til et lite skur 2 km oppe i skauen ovenfor Odnes. Nå ble det arbeidet for å få et nytt flydropp på Veståsen. Jørgen ville gjerne ha en radio for å følge med meldingene fra London. De konfiskerte radioene var lagret i en bygning på vestsiden av fjorden. Jeg spurte hva slags innbruddsverktøy vi skulle ta med oss. Ingen svar. Jørgen bare trakk en nøkkel opp av lommen. Vi rodde over fjorden en mørk høstkveld og låste oss inn i lokalet. Alle radioene var merket med navn. Vi plukket ut en som så bra ut, låste døren og gikk rolig hjem med radioen under armen
Jeg hadde et rom som egnet seg til radio lytting i huset. Radioen fikk plass i bunnen av vedkassen. Den gjorde tjeneste i 3 måneder. Så stoppet den. Vi tok den igjen under armen, rodde over fjorden, satte den på plass igjen og tok med oss en annen radio. Den fungerte fint helt til 8.mai.
Noen uker senere kom kodeordet fra London og dermed beskjeden om at vi ville få et flydrop. Kodeordet var korte avtalte ord som ”Reven holder vakt” eller liknende. Om kvelden sto vi ute på gårds tunet og hørte flyene. Tyskerne gjorde nok det samme, men de fulgte ikke opp selv om de hadde retningen til slepp området. Skauen var vårt område. På sleppstedet ble målet markert med en bålrekke for å hjelpe flyene til å finne dropp stedet. Våpnene var pakket i metallsylindre, ca. 2 meter lange og med en diameter på ca. 50 cm. De ble sluppet ut i fallskjerm.
Våpnene vi fikk var standard engelsk infanteri utstyr. Riflene var av typen Lee Enfield, maskingeværene, Brenngun, maskinpistolene, Stengun . Dessuten fikk vi noen eksemplarer av et lett amerikansk karabin, et lekkert gevær som kunne skyte både enkelskudd og serier. Sammen med våpnene ble det noen ganger sendt instrukttører, utdannet i England. Midt inntrykk var at KOMPANI LINGE var mget aktive i dette arbeide. . En av de som sto sentralt i dette arbeide i vårt område var Løytnant Stål. Jeg møtte han aldri, men etter krigen var slutt fikk vi vite navnet hans, Muntekaas. Han var til og med i slekt med en av mine beste venner på Smestad.
TRENING TIL Å BLI GERILJA SOLDAT
Gerilja soldat forbinder vi kanskje med mindre heldig krigføring. Gerilja er et spansk ord. Hvis vi ser i et leksikon finner vi nøyaktig den krigsform som vi ble utdannet til. Vi ble utdannet i Milorg til å bli geriljasoldater. Vi skulle være og angripe overalt. Utnytte fordelene med å ha befolkningen i ryggen og kjenne området vi slåss i. Være i hurtig bevegelig, både inn og ut. Tyskerne hadde kontrollen i byene, Men vi hadde skauen og fjellet.
Om vinteren hadde vi med norske skiferdigheter en fantastisk flyttbarhet og forsvinnings-mulighet. Bjørn West seier over tyskerne i Matre fjellene er et godt eksempel på dette.
Sveits er et eksempel på denne form for forsvarsteknikk. De har verdens best organiserte hjemmevern. Alle verne pliktige har våpen og utstyr hjemme. De kan mobilisere hele landet på 1 time. Omringet av land som har kjempet i 2 verdens kriger har de unngått krig på grunn av dette.
Det er også grunn til å trekke frem land som Afganistan og Vietnam som har kjempet mot stormakter med forbausende styrke.. Hjemmevernet som ble bygget opp etter krigen var på mange måter en fortsettelse av Mil.ORG.
OPPLÆRING.
Primært drev vi med opplæring i våpen bruk og angrepstrening.
Vi lærte en del om sprengning. Selv om ingen av oss ville fått sprengnings-sertifikat er jeg sikker på at vi ville kunne sprenge en toglinje og blokkere en vei. Muligens også ødelegge en liten bro, hvis vi hadde hellet med oss.
Ellers ble det en del natt-turer med Lars for å hente og bringe treningsvåpen. Mellom Odnes og Fluberg unngikk vi veiene og valgte å gå på toglinjen.
Det å bli tatt med våpen var meget alvorlig. Noen ble da sendt til Tyskland eller ble skutt på Akershus.
Jeg var også postbud for Jørgen med skriftlige beskjeder. Jeg vet ikke hva brevene inne holdt, bare det at det var viktig opplysninger og ordrer som måtte frem til rette person. Et par ganger balanserte jeg på en meget tynn line. Men det gikk bra.
ETTERTIDS KRITIKK
Det har stått enkelte ting i dagspressen som jeg har reagert sterkt på. Det er enkelte ting som motstandsgruppene gjorde som er blitt kritisert. Det er enkelt å sitte i sofaen hjemme 20 år etter å være kritisk, mens den som utførte oppdraget hadde kanskje 1 sekund på å velge vei . Jeg var med på en hending som lå nær dette ansvars problemet.
I mars 1945 lå vi på et 10 dagers kurs i en tømmer koje inne på Veståsen. En Linge kar var instruktør. En fin solrik dag trente vi som lag på å angripe en kolle rett utenfor hytta. Vi hadde alle sammen våpen. Vi hadde laget en angrepsplan, sneket oss på plass, hadde fått plassert maskingeværet i en fin stilling og lå og ventet på angreps ordre. Da kom det 2 skiløpere over åsen og gikk rett inn i stillingen vår. De kunne ikke unngå å se hva vi drev med. De ble tatt inn i hytten. Det var 2 høyere nazister. Den ene hadde en ladd revolver med tysk våpen tillatelse i sekken. Alle var klar over at vi bare hadde ett av to valg. Skyte de og grave de ned eller å slippe de og resikere at hele Mil.ORG i Nordre Land kunne bli rullet opp. De ble stengt inne og saken rapportert til høyere hold i motstandsbevegelsen. Etter 3 dager fikk vi ordre om å slippe de løs. Betingelsene var også meget klare. Bosted, familie var undersøkt. Konsekvensene for de selv og for deres familie ville bli meget store hvis det ble satt i gang aksjoner mot hjemme fronten med basis i det de hadde sett. Det gikk bra. Men hvis dette hadde skjedd 6 måned tidligere er jeg sikker på at Mil.ORG ikke ville ha tatt sjansen på det og valgt det andre alternativet.
Natten mellom 7de og 8 mai var jeg sammen med Lars inne på Odnes depoet og hentet våpen . Den 8 mai ble ca. 15 stykker av oss sendt inn på Veståsen for å hente mer utstyr og våpen. 9de mai arresterte vi nazister og 10 mai fikk ca. 100 av oss uniformer og våpen. Vi ble innlosjert på Odnes. Vi var da under egen ledelse. Jeg ble nestroppsjef og fikk en stolpe på armbindet.
Vi lå på Odnes i 30 dager som en bevepnet vakt. Odnes var en liten plass, så vi fikk ikke oppleve mye av den jubelen som var rundt om i landet i mai dagene. En av de 3 troppene som lå på Odnes fikk 2 dager i Oslo for å være med på en Milorg parade foran slottet. 2 av oss fikk være med på et Kommando løp på Gjøvik. Jeg var heldig som fikk være med på begge disse oppdragene.
Etter 30 dagers vakttjeneste ble vi dimitert .
Jeg fikk et hyggelig brev fra den militære lederen i vårt område, Ola Nordråk, med takk for innsatsen.
Freden ble gjennomført på en fin, rolig og fredelig måte. Jeg er sikker på at Mil.ORG med en meget fast og god ledelse, var en av faktorene som gjorde at frigjøringen gikk så bra. Det ble heldigvis ingen kamp med tyskerne. Men jeg er sikker på at Mil.ORG var en viktig faktor i en rolig og organisert avvikling på okkupasjonen
Året 1944 og 1945 ble for meg et fine år hvor jeg lærte en masse som gårdsgutt og lærte kanskje noe også av de spennende aksjonene i Mil.ORG .
Knut Gjertsen.
Møtested: Idrottshuset
Adresse: På Idrettsplassen
Postnummer: 5700
Sted: Voss
Land: NO
Møtedag: Onsdag
Møtetid: 18:30
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Møtedag annakvar onsdag.
